Spørsmålene

"Ny hobby?" spurte Anita da hun så sårene på beina mine da jeg skiftet bukse. 
Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Hadde ikke lyst til å fortelle om brannsårene. Hadde ikke lyst til å si st jeg har skadet meg igjen, nå som det er så lenge siden.

Mamma sier armene mine ser så bra ut nå. Jeg synes det ser helt forferdelig ut. En god blanding av gamle, glatte hvite arr og nyere rød-lilla arr som kjennes godt under fingrene. Med tilhørende arr etter sting. De kommer aldri til å forsvinne. De små rispene fra da jeg var 14 år synes fremdeles.

Det var en periode for noen år siden at jeg gjerne ville fjerne arrene. Var hos hudlege og vurderte plastisk operasjon. Og det var like greit at jeg ikke gjennomførte det, for etter som årene gikk ble det bare flere og flere. Og nå tenker jeg at de er en del av meg. Alle stripene og merkene på meg er en del av meg, og jeg vil ikke fjerne dem. Sannsynligvis blir det tatoveringer på armene, og kanskje noe annet enn BARE sommerfugler også :P

Jeg har et armbånd på høyre arm der det står "Everything will be ok". Og jeg tror virkelig at alt vil bli bra. Helt absurd egentlig, for jeg kan ikke huske sist jeg gang jeg trodde alt ville bli bra. Men alle de lange månedene på Frognerlia gjorde noe med meg. Det ga meg håp. Rart. Håp.