torsdag 9. mai 2013

Bankebrett og sprettballer

For mange år siden leste jeg Naiv. Super av Erlend Loe. Jeg husker ikke helt historien nå, men boka forteller om en mann, og denne mannen har et Brio bankebrett. Husker du dem? En barneleke, der man plasserer noen plastbiter på et brett med hull og banker plastbitene gjennom de litt for små hullene med en plasthammer. Mannen i boka gjorde dette når han kjedet seg eller når han tenkte for mye, såvidt jeg husker. Jeg ble inspirert og kjøpte mitt eget Brio bankebrett. Det var vel i 2005.

Og idag kastet jeg det.

Og jeg kjente jeg ble litt vemodig av det. Jeg kastet det sammen med alle sprettballene som jeg hadde. Jeg pleide ta en håndfull med sprettballer og kaste dem så hardt jeg kunne i gulvet så de spratt overalt i rommet. Jeg fikk ut mye aggresjon på den måten. Og så var de fargerike og jeg ble i godt humør av å gå i lekebutikker for å kjøpe sprettballer.

Det var fint å se det igjen idag. Alle lekene har vært i en eske i mange år, og jeg ble glad av å se det. Det er mange fine minner knyttet til den delen av livet mitt, fargene og livet som jeg prøvde å finne i meg. Og som jeg fant. Og menneskene jeg delte livet mitt med på den tiden. Fine mennesker. Jeg savner dem. På en måte.

På en annen side var det i den perioden jeg oppdaget at jeg var avhengig av piller for første gang. Og fikk hjelp for det for første gang.

Akk.

Minner...

Ingen kommentarer: