mandag 6. mai 2013

Forskjellig type dealere. Og litteraturgruppe.

Var hos legen idag. Trengte diverse resepter. Og jeg gruer meg hver gang jeg skal til ham for å spørre om smertestillende. Jeg har gallestein og det gjør til tider grusomt vondt, men legen min er skeptisk til å gi ut B-preparater (vanedannende medisiner) til meg fordi jeg har rusproblemer. Men jeg fikk resept idag.

Men det er slettes ikke rart at han setter restriksjoner, jeg har tross alt misbrukt leger før, byttet leger hyppig når legen har begynt å sette spørsmålstegn ved forbruket mitt av beroligende medisiner, sovemedisiner og smertestillende, og jeg har misbrukt legevakta. Jeg gjør det til tider fremdeles. Og jeg misbruker legen min. Det er ikke fakta at jeg har så mye vondt som jeg sier til ham. Ketogan gir nemlig en fin rus.

Jeg synes det er kjipt at jeg misbruker legen min. Jeg slites mellom ønsket å holde meg unna rus og å ville ruse meg. Og jeg har jo til tider fryktelig vondt og trenger faktisk å ha tablettene liggende. Det er kjipt at jeg ødelegger for meg selv på denne måten.

Og i neste måned, juni, kommer bladet Psykisk Helse med en artikkel om meg, der jeg forteller om dette. Hvis legene på legevakta leser det kommer jeg aldri til å få valium og sånt av dem igjen. Jeg vet ikke om jeg synes det er bra eller ikke. Det er jo egentlig bra, da kan jeg vite at jeg ikke kan ty til legevakta om jeg har lyst til å ruse meg. Jeg må i det hele tatt lære meg å bare ty til legevakta hvis det er virkelig nødvendig.

Jeg tror veldig mange tror at når man er rusavhengig kjøper man illegalt på gata i Oslo eller lignende, men det har jeg aldri gjort. Jeg har fått av legen, legevakta. Og mamma. Jeg tror det er viktig at folk skjønner at man kan ha et rusproblem selv om man ikke kjøper på gata. Da jeg var lagt inn på Frognerlia for avhengighet var det en pasient der, en ung gutt, som mente at jeg ikke hadde noe rusproblem og burde vært på skjermet avdeling på Lier psykiatriske sykehus. (Samtidig som han mente at han ikke hadde noe psykisk problem og ikke trengte de obligatoriske psykolog-timene, men Frognerlia er en døgnenhet for de som sliter med både rus og psykisk sykdom. Dust.) 

Det finnes ikke bare én type "dealere," det er hvertfall sikkert. Min "dealer" har i alle år bodd i huset jeg har vokst opp i, og hun heter mamma. Noe som også står i artikkelen som kommer. Jeg lurer på om jeg får noen reaksjoner på det. Det hadde ikke forundret meg. Og jeg skjønner godt reaksjonene jeg har fått hittil.

...

Imorgen skal jeg møte Ivar på Senter For Rusforebygging, vi skal snakke med en dame ved Psykiatrisk Dagsenter om litteraturgruppa hun leder. Jeg er nervøs. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor. Jeg tar et skritt ut i fremtiden imorgen. Selv om det bare er en litteraturgruppe for folk som liker å lese og som sliter med psyken. For folk som meg. Jeg er nervøs for fremtiden. En gang skrev jeg et dikt om fremtiden. Jeg husker strofene

når fremtid aldri vil komme
den er ikke velkommen

Akk, så mye som har skjedd siden den tid. 

Jeg har lært å ønske fremtiden velkommen. 

Opp tidlig imorgen. Ugh.

Ingen kommentarer: